Hva skal vi med Kongsberg?

Er Kongsberg en plan verdt? Kommunen legger lange føringer for byens utvikling, og handel, industri og skole bidrar til å definere merkevaren Kongsberg. Og dette underbygges av nye varemerker for byen. Flotte, grafiske symboler, spennende filmatiske beskrivelser, en felles portal for byen på nettet. De som allerede bor her skal være stolte, de som kanskje vil bo her skal fristes.

Varemerke. Merkevare. Attraktiv. Teknologiby. Flotte ord. Men fristes folket? Jeg vet ikke.

Vox populi
Byens innbyggere er kjent for å mene mye. Særlig den delen som reiser seg på siste vers i byens Drekkevise. Slike ytringer er gjerne spisse, høylytte, tydelige og inneholder ofte diverse kraftuttrykk. Og det er (av en eller annen grunn) veldig ofte en han.

Jeg har en god venn som liker å mene. Han er dog innflytter, men har tatt opp i seg den kongsbergske uttrykksmåten.

– Kongsberg er dørgende kjedelig, kan’ke få til en levende by av noe så traust som en haug med ingeniører. Middag halvfem, plenklipp, bilvask, Dagsrevyen, sove. Dag ut og dag inn. Sier han. Jeg spør hvor ofte han selv har vært ute på byen den siste tiden, men får ikke noe svar på det.

Drammen?
– Se på Drammen, sier min venn igjen. Fra harry til hip på no time! Der har de fått det til! Drar heller til Drammen enn å gå ut i Kongsberg! Så jeg spør hvor ofte han er i Drammen, men får ikke noe svar på det heller.

Så er Drammen det store forbildet? Er Drammens snuoperasjon malen for bygging av merkevaren/varemerket Kongsberg? Er det en snuoperasjon byen trenger, egentlig? Tror ikke det. Alle er enige om at Kongsberg både har sjel og identitet, samtidig som alle er uenige om hva denne sjelen og identiteten egentlig innebærer. Er det historien? Er det teknologien? Eller er det geografien? Tja. Uansett er ingen av disse delene noe å være beskjemmet av, noe som må snus til noe annet. Det er mer å utnytte det til å lage noe mer. Lage synergier. Få to og to til å bli fem.

De tidligere nevnte stabeisene, med akevittskåling og uttrykksformer i store bokstaver, mener egentlig også dette. De er glade i byen sin, og ser ingen grunn til å snu på noe som helst. Snarere tvert imot. Og her er vi kanskje ved en slags kjerne…?

Fremad i alle retninger
Kongsbergfolk er enige om å være uenige. Det blir lett anarkistiske tilstander av sånt. De sterkeste menerne går gjerne etter devisen ”hvis jeg får bestemme, skal alle få gjøre som de vil, og vil de ikke det, skal vi få dem til å gjøre det”.
Festtaler og brageløfter hører de store anledninger til. Kanskje vi denne gangen skal prøve noe nytt? Kanskje vi skal gi de nye utspill og innspill en sjanse? Samle oss om Teknologibyen Kongsberg? Fortelle venner og bekjente nær og fjern om en by med bena godt plantet i en unik fortid, og hodet på full fart inn i en kunnskapsbasert, høyteknologisk fremtid. Til og med våge å være aktive borgere, spille på lag og se om vi ikke kan få til noe sammen?

Kanskje vi til og med kan være så stolte at vi skal spandere på oss et lite klistremerke på bilen med byens nye logo?

Erik W Hermansen

Mer enn bare jobben

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg er Kongsberg patriot!

Kongsberg har et fremtidsrettet, mangfoldig og variert arbeidsmarked. Her oppe i skauen, har sølvet og vannet gjort at vi har utviklet industri i verdensklasse. Hit bør du komme hvis du virkelig vil jobbe sammen med noen av landets klokeste hoder og med teknologi som, for å bruke en idrettsmetafor, er ekstremsport.

Kongsberg er en industriby med framtida foran seg. Som den alltid har hatt. Industrien har ført Kongsberg lenger ut i verden enn noen gang, men den har også gjort verden til en større del av oss. Ingen andre steder i Norge flyr folk mer per innbygger enn i Kongsberg. Ingen andre steder er andelen ingeniører tettere. Dette forteller mye om vår globale industri.

Når du setter deg i et fly med mer enn 70 passasjerer inneholder det deler fra Kongsberg. På havbunnen, i de vanskeligste tilgjengelige olje- og gass feltene i verden, er det sannsynlig høyteknologi fra Kongsberg. Den viktige romfarten har teknologi herfra. Går du til skipsfart og forsvarsteknologi er bildet det samme. Kongsberg preger jordkloden fra havbunn til rommet og verden preger Kongsberg gjennom at folk fra hele verden jobber i vår by. Det er positivt og gir viktige inntekter vi kan fordele i vårt samfunn.

Bedriftene skaper jobber å leve av.

Men Kongsberg har også mye å leve for. For meg er det beste av alt naturen, spesielt ski mulighetene. Mil på mil med skiløyper, til og med midt i byen, gjør livet verd å leve. Hva er vel bedre en søndag å legge ut på skitur enten på Skrim, Blefjell eller Heistadmoen? Eller en tur opp bratte bakker forbi kulturminner til Knutefjell, hvor vertskapet på Knutehytta står klar med de deiligste vaflene du kan tenke deg. Når snøen har gått kan du fiske samme sted eller bruke en av turistforeningens hytter i området. Herlig!

Jazzfestival, Glogelfestival, sølvgruver og et rikt idrett og kulturliv hele året, betyr gode opplevelser. Når ny E-134 nå snart kommer, med byggestart i 2012, blir kommunikasjonene inn og ut av Kongsberg enda bedre. Nytt togstopp mer sentralt i forhold næringsparken, vil gjøre det enklere å reise kollektivt.

Skal Kongsberg klare seg like godt framover trengs både ny E-134, tilgang på risikokapital, forskning og utvikling. Men mest av alt trenger vi mennesker til å gjøre jobben. Gode fagarbeidere og ingeniører. Leger og sykepleiere til sykehus og kommune. Folk som starter egen virksomhet i en handelsby med en kjøpesterk befolkning. Jeg håper du er en av dem.

Laila Gustavsen
Stortingsrepresentant for Buskerud Arbeiderparti

NYE NÆRINGER I KONGSBERG

Kongsberg har lange tradisjoner med teknologiindustri. Vi kan føre linjen helt tilbake til Paul Stenstrup og hans kreative entreprenørskap på 1800 tallet. Det er historie og mye har endret seg siden den perioden.

Byen og regionen er stolte av teknologiindustrien og hva den står for, men vi må mane politikere og regionens innbyggere til å inkludere andre næringer når fremtiden i Kongsberg skal planlegges. Det er nødvendig å satse også på andre næringer for å få et mangfold i næringsstrukturen og en bærekraftig utvikling av næringslivet i Kongsbergregionen.

Det er fortsatt en oppfatning at det er industrien i Norge som er den store verdiskaper i samfunnet, men det er tjenesteytende næringer som faktisk står for den største verdiskapingen. Mange innovasjoner er ikke teknologibaserte, men snarere markedsmessige og organisatoriske. Det som vil prege Norges økonomi fremover, er de verdiskapende tjenestene. Vi vil også se en betydelig innovasjon i det offentlige, som er den største tjenesteleverandøren i samfunnet.

Innovasjonsprosesser er avhengig av et godt samspill mellom forskningsmiljøer, myndigheter og næringslivet. På Kongsberg er det stort potensial for at dette samspillet kan bli bedre ved at den inkluderer også andre næringer enn den teknologibaserte industrien. Næringslivet på Kongsberg er også bedriftene utenfor teknologiparken, ca 800 bedrifter i alt.

Det er et robust og bærekraftig næringsliv i Kongsberg med mange positive aktører som ønsker å være med å utvikle byen. Det er håndverkere og tjenesteytende næringer som bidrar til at byen fungerer og vokser. Verdiskapningen kommer ikke bare fra bedriftene i teknologiparken. Det er en utfordring for politikere, næringsforeningen og teknologiindustrien og tillate at næringslivet i full bredde blir tatt på alvor og med på råd - selv om de ikke har adresse i teknologiparken. Et sted å begynne er å invitere alle næringsdrivende inn i en næringsforening som jobber for å utvikle samfunnet Kongsberg.

Det er behov for mange nye næringer i Kongsberg. Handelsnæringen har hatt en positiv utvikling de siste to årene, men det er utviklingstrekk som sier at denne stagnerer dersom ikke nye butikker rekrutteres til byen. Det skjer ingen verdiskapning i byen ved at butikker flytter fra Vestsiden til Nymoen. Vi har tidligere tatt til ordet for et gårdeiersamarbeid som kan fremme rekruttering av nye butikker til Kongsberg. Prosjektet ligger klart til å iverksettes – hvis næringslivet i byen ønsker.

Vi går også sterkt inn for at det lages miljøer for rekruttering av nye næringer som for eksempel kulturnæringer. Her går offentlige planer inn for å stimulere enkeltpersoner til å etablere egen virksomhet innen en type næring. Miljøer og møteplasser skal skapes og forutsetningene for at den enkelte skal lykkes er bedre enn om man starter med noe fra hjemmekontoret.

Vi ser at politikere i den nye kommuneplanen har tatt til orde for hva slags næringsliv man ønsker i byen. Det er stimulerende for oss som jobber med næringsutvikling.

Tore S Kristoffersen; Kongstanken
e-post, tore.kristoffersen@kongstanken.no