Kunnskap gir Kongsberg en fremtid

av Ingar Vaskinn

Det er en grunn til at de internasjonale teknologiselskapene er på Kongsberg - kunnskap. Hvis ikke Kongsbergsamfunnet kan levere tilstrekkelig med kunnskap i kvalitet og volum, vil virksomhetene kunne se seg om etter andre steder i verden for sin virksomhet. Det er ikke historien, tradisjonen eller gårsdagens løsninger som teller. Det som er godt nok i dag gjelder ikke i morgen. Det er hva Kongsbergsamfunnet kan tilby om 5, 10 eller 20 år som kommer til å gjøre forskjellen. Kongsberg må ta nye grep for å holde posisjonen.

Store muligheter

Det er ikke et spørsmål om forandring - snarere hvor raskt forandringen kan og må skje. For en by eller et samfunn finnes det ikke noe alternativ. Enten så utvikler du, eller så avvikler du. Det skjer mye positivt i Kongsberg - det mangler ikke på muligheter. Kongsberg som vertskap for globale teknologivirksomheter må være åpen for løpende endringer med små og store skritt.

Det er behov for et større mangfold av kunnskapsarbeidsplasser utover teknologiindustrien. Fokuset på utdanning på alle nivåer øker. Dette påvirker hvordan man velger å bo og hvordan man får dekt sine karrierebehov. Gode jobbmuligheter er viktig, men ikke nok. Og - det skal være gode jobbmuligheter for begge i en husholdning. Det er et stort potensial i å ta i bruk sentrum som Kongsbergs nye konkurransefortrinn. Sentrumsplanen setter en god kurs for dette. Kongsbergsamfunnet lever og ånder med kunnskaps om gir grunnlag for et stort og kraftig næringsliv. Vi er så heldige å ha en høyskole som er viktig for vår kunnskapsindustri. Hundrevis av studenter ve HiBu har funnet spennende arbeidsplasser i teknologiindustrien opp i gjennom årene. Hvordan Kongsbergsamfunnet ivaretar og fornyer sin kunnskapsproduksjon er avgjørende for fremtiden. Og en ting er sikkert, fremtiden ligger ikke i gårsdagens løsninger.

Globalisert vertskapsrolle

Kongsbergsamfunnets suksess ligger i å ta fram nye løsninger som gir nye unike konkurransefordeler for Kongsberg inn i framtiden. Kongsbergsamfunnets viktigste vertskapsrolle er å levere en kraftfull kunnskapsklynge også i fremtiden. Rammevilkårene for Kongsbergs utvikling er blitt vesentlig endret med den helt nødvendige og vellykkede internasjonaliseringen av teknologiindustrien. Teknologibyen Kongsberg må ta inn over seg at konkurransevilkårene er globalisert og vesentlig endret på få år. Eksempelvis så har FMC Technologies personell fra 30 nasjoner ansatt på Kongsberg.

Kunnskap er en flyktig ressurs som tiltrekkes steder der det er attraktive rammevilkår. De store kontraktene til Kongsbergindustrien vinnes ute i det globale landskapet. Teknologilokomotivene blir på Kongsberg så lenge samfunnet har den kunnskapet so skal til for å vinne kontraktene globalt. Det er økende konkurranse om denne kunnskapen. Stor-Oslo har kraftig tiltrekkingskraft på folk og kapital og er den viktigste nasjonale konkurrenten år. Europa vil ha nedgang i befolkningen fram mot 2050. Andre verdensdeler vil ha kraftig befolkningsøkning i samme periode. Det betyr at konkurransen om arbeidskraft og kunnskap vil øke ytterligere i vårt naboskap, og de store markedene vil ligge langt unna Kongsberg og Norge.

Teknologiindustrien og samfunnsfundamentet

Uten arbeidsplassene i teknologiindustrien ville Kongsbergsamfunnet ikke hatt en positiv utvikling. I Kongsberg har vi hatt en positiv befolkningsvekst i en lang periode. Det gir optimisme i lokalsamfunnet og grunnlag for et godt privat og offentlig servicetilbud. Kongsberg hadde 1. januar 2009 24.381 innbyggere og 15.810 arbeidsplasser. I Kongsberg er det 1,5 innbyggere per arbeidsplass. I Drammen er det 1,8, i Øvre Eiker 2,8 og i Nedre Eiker 3,2 innbyggere per arbeidsplass. Grunnen til Kongsbergs positive befolkningsutvikling er en betydelig vekst i antall arbeidsplasser i teknologiindustrien. Med samme forhold mellom antall innbyggere og antall arbeidsplasser som Øvre Eiker burde Kongsberg kommune hatt 67.000 innbyggere. Beliggenheten vår gjør at vi må overvinne de geografiske ulempene med kraft til egenvekst i lokalt næringsliv.

Kunnskap som viktigste ressurs

Hjernekraft er den viktigste innsatsfaktoren i næringslivet og viktigste ressurs for verdiskapning i Kongsberg. Nyskaping og utvikling skjer i møter mellom mennesker. Møter mellom mennesker med ulik bakgrunn gir nye impulser og grunnlag for kritikk, spørsmålsstillinger og nyskaping. Jo flere det blir, til større blir åpenheten og toleransen for mangfoldet, og tiltrekkingskraften på nye mennesker øker. Det akademiske miljøet ved en høyskole bør være midt i dette mangfoldet. Det er sagt at kreativitet blomstrer best i omgivelser som er stabile nok til å tillate en langvarig satsing, men som likevel er mangfoldige og vidsynte nok til å stimulere kreativitet og endringer. Kongsberg har tradisjon for langsiktig satsing. Ved å satse på å ha kunnskap "midt i byen" vil Kongsberg kunne bli enda mer attraktiv for fremtiden. Høyskolen er her en meget viktig ressurs for Teknologibyen Kongsberg. Og hva er vel mer naturlig enn at teknologinasjonen Norge sitt fremste utstillingsvindu for verdiskaping gjennom kunnskap bør ligge i Teknologibyen Kongsberg !

Hva skal vi med Kongsberg?

Er Kongsberg en plan verdt? Kommunen legger lange føringer for byens utvikling, og handel, industri og skole bidrar til å definere merkevaren Kongsberg. Og dette underbygges av nye varemerker for byen. Flotte, grafiske symboler, spennende filmatiske beskrivelser, en felles portal for byen på nettet. De som allerede bor her skal være stolte, de som kanskje vil bo her skal fristes.

Varemerke. Merkevare. Attraktiv. Teknologiby. Flotte ord. Men fristes folket? Jeg vet ikke.

Vox populi
Byens innbyggere er kjent for å mene mye. Særlig den delen som reiser seg på siste vers i byens Drekkevise. Slike ytringer er gjerne spisse, høylytte, tydelige og inneholder ofte diverse kraftuttrykk. Og det er (av en eller annen grunn) veldig ofte en han.

Jeg har en god venn som liker å mene. Han er dog innflytter, men har tatt opp i seg den kongsbergske uttrykksmåten.

– Kongsberg er dørgende kjedelig, kan’ke få til en levende by av noe så traust som en haug med ingeniører. Middag halvfem, plenklipp, bilvask, Dagsrevyen, sove. Dag ut og dag inn. Sier han. Jeg spør hvor ofte han selv har vært ute på byen den siste tiden, men får ikke noe svar på det.

Drammen?
– Se på Drammen, sier min venn igjen. Fra harry til hip på no time! Der har de fått det til! Drar heller til Drammen enn å gå ut i Kongsberg! Så jeg spør hvor ofte han er i Drammen, men får ikke noe svar på det heller.

Så er Drammen det store forbildet? Er Drammens snuoperasjon malen for bygging av merkevaren/varemerket Kongsberg? Er det en snuoperasjon byen trenger, egentlig? Tror ikke det. Alle er enige om at Kongsberg både har sjel og identitet, samtidig som alle er uenige om hva denne sjelen og identiteten egentlig innebærer. Er det historien? Er det teknologien? Eller er det geografien? Tja. Uansett er ingen av disse delene noe å være beskjemmet av, noe som må snus til noe annet. Det er mer å utnytte det til å lage noe mer. Lage synergier. Få to og to til å bli fem.

De tidligere nevnte stabeisene, med akevittskåling og uttrykksformer i store bokstaver, mener egentlig også dette. De er glade i byen sin, og ser ingen grunn til å snu på noe som helst. Snarere tvert imot. Og her er vi kanskje ved en slags kjerne…?

Fremad i alle retninger
Kongsbergfolk er enige om å være uenige. Det blir lett anarkistiske tilstander av sånt. De sterkeste menerne går gjerne etter devisen ”hvis jeg får bestemme, skal alle få gjøre som de vil, og vil de ikke det, skal vi få dem til å gjøre det”.
Festtaler og brageløfter hører de store anledninger til. Kanskje vi denne gangen skal prøve noe nytt? Kanskje vi skal gi de nye utspill og innspill en sjanse? Samle oss om Teknologibyen Kongsberg? Fortelle venner og bekjente nær og fjern om en by med bena godt plantet i en unik fortid, og hodet på full fart inn i en kunnskapsbasert, høyteknologisk fremtid. Til og med våge å være aktive borgere, spille på lag og se om vi ikke kan få til noe sammen?

Kanskje vi til og med kan være så stolte at vi skal spandere på oss et lite klistremerke på bilen med byens nye logo?

Erik W Hermansen

Mer enn bare jobben

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg er Kongsberg patriot!

Kongsberg har et fremtidsrettet, mangfoldig og variert arbeidsmarked. Her oppe i skauen, har sølvet og vannet gjort at vi har utviklet industri i verdensklasse. Hit bør du komme hvis du virkelig vil jobbe sammen med noen av landets klokeste hoder og med teknologi som, for å bruke en idrettsmetafor, er ekstremsport.

Kongsberg er en industriby med framtida foran seg. Som den alltid har hatt. Industrien har ført Kongsberg lenger ut i verden enn noen gang, men den har også gjort verden til en større del av oss. Ingen andre steder i Norge flyr folk mer per innbygger enn i Kongsberg. Ingen andre steder er andelen ingeniører tettere. Dette forteller mye om vår globale industri.

Når du setter deg i et fly med mer enn 70 passasjerer inneholder det deler fra Kongsberg. På havbunnen, i de vanskeligste tilgjengelige olje- og gass feltene i verden, er det sannsynlig høyteknologi fra Kongsberg. Den viktige romfarten har teknologi herfra. Går du til skipsfart og forsvarsteknologi er bildet det samme. Kongsberg preger jordkloden fra havbunn til rommet og verden preger Kongsberg gjennom at folk fra hele verden jobber i vår by. Det er positivt og gir viktige inntekter vi kan fordele i vårt samfunn.

Bedriftene skaper jobber å leve av.

Men Kongsberg har også mye å leve for. For meg er det beste av alt naturen, spesielt ski mulighetene. Mil på mil med skiløyper, til og med midt i byen, gjør livet verd å leve. Hva er vel bedre en søndag å legge ut på skitur enten på Skrim, Blefjell eller Heistadmoen? Eller en tur opp bratte bakker forbi kulturminner til Knutefjell, hvor vertskapet på Knutehytta står klar med de deiligste vaflene du kan tenke deg. Når snøen har gått kan du fiske samme sted eller bruke en av turistforeningens hytter i området. Herlig!

Jazzfestival, Glogelfestival, sølvgruver og et rikt idrett og kulturliv hele året, betyr gode opplevelser. Når ny E-134 nå snart kommer, med byggestart i 2012, blir kommunikasjonene inn og ut av Kongsberg enda bedre. Nytt togstopp mer sentralt i forhold næringsparken, vil gjøre det enklere å reise kollektivt.

Skal Kongsberg klare seg like godt framover trengs både ny E-134, tilgang på risikokapital, forskning og utvikling. Men mest av alt trenger vi mennesker til å gjøre jobben. Gode fagarbeidere og ingeniører. Leger og sykepleiere til sykehus og kommune. Folk som starter egen virksomhet i en handelsby med en kjøpesterk befolkning. Jeg håper du er en av dem.

Laila Gustavsen
Stortingsrepresentant for Buskerud Arbeiderparti

NYE NÆRINGER I KONGSBERG

Kongsberg har lange tradisjoner med teknologiindustri. Vi kan føre linjen helt tilbake til Paul Stenstrup og hans kreative entreprenørskap på 1800 tallet. Det er historie og mye har endret seg siden den perioden.

Byen og regionen er stolte av teknologiindustrien og hva den står for, men vi må mane politikere og regionens innbyggere til å inkludere andre næringer når fremtiden i Kongsberg skal planlegges. Det er nødvendig å satse også på andre næringer for å få et mangfold i næringsstrukturen og en bærekraftig utvikling av næringslivet i Kongsbergregionen.

Det er fortsatt en oppfatning at det er industrien i Norge som er den store verdiskaper i samfunnet, men det er tjenesteytende næringer som faktisk står for den største verdiskapingen. Mange innovasjoner er ikke teknologibaserte, men snarere markedsmessige og organisatoriske. Det som vil prege Norges økonomi fremover, er de verdiskapende tjenestene. Vi vil også se en betydelig innovasjon i det offentlige, som er den største tjenesteleverandøren i samfunnet.

Innovasjonsprosesser er avhengig av et godt samspill mellom forskningsmiljøer, myndigheter og næringslivet. På Kongsberg er det stort potensial for at dette samspillet kan bli bedre ved at den inkluderer også andre næringer enn den teknologibaserte industrien. Næringslivet på Kongsberg er også bedriftene utenfor teknologiparken, ca 800 bedrifter i alt.

Det er et robust og bærekraftig næringsliv i Kongsberg med mange positive aktører som ønsker å være med å utvikle byen. Det er håndverkere og tjenesteytende næringer som bidrar til at byen fungerer og vokser. Verdiskapningen kommer ikke bare fra bedriftene i teknologiparken. Det er en utfordring for politikere, næringsforeningen og teknologiindustrien og tillate at næringslivet i full bredde blir tatt på alvor og med på råd - selv om de ikke har adresse i teknologiparken. Et sted å begynne er å invitere alle næringsdrivende inn i en næringsforening som jobber for å utvikle samfunnet Kongsberg.

Det er behov for mange nye næringer i Kongsberg. Handelsnæringen har hatt en positiv utvikling de siste to årene, men det er utviklingstrekk som sier at denne stagnerer dersom ikke nye butikker rekrutteres til byen. Det skjer ingen verdiskapning i byen ved at butikker flytter fra Vestsiden til Nymoen. Vi har tidligere tatt til ordet for et gårdeiersamarbeid som kan fremme rekruttering av nye butikker til Kongsberg. Prosjektet ligger klart til å iverksettes – hvis næringslivet i byen ønsker.

Vi går også sterkt inn for at det lages miljøer for rekruttering av nye næringer som for eksempel kulturnæringer. Her går offentlige planer inn for å stimulere enkeltpersoner til å etablere egen virksomhet innen en type næring. Miljøer og møteplasser skal skapes og forutsetningene for at den enkelte skal lykkes er bedre enn om man starter med noe fra hjemmekontoret.

Vi ser at politikere i den nye kommuneplanen har tatt til orde for hva slags næringsliv man ønsker i byen. Det er stimulerende for oss som jobber med næringsutvikling.

Tore S Kristoffersen; Kongstanken
e-post, tore.kristoffersen@kongstanken.no

Velkommen til blogg om Kongsberg

Torsdag 22. april 2010 lanseres portalen kongsberg.no Her finner du informasjon om det å bo, jobbe og studere i Kongsberg. I tillegg ønsker vi å gi deg forslag til gode Kongsbergopplevelser og nyheter om det som skjer.

NCE Systems Engineering, Kongsberg kommune, Høyskolen i Buskerud og Kongsberg Næringsforening og Handelskammer har tatt initiativ til et felles attraktivitetsprosjekt for hele Kongsbergsamfunnet. Sammen skal partene bygge merkevaren Teknologibyen Kongsberg, og få frem hvilke kvaliteter byen har, og gjøre den enda mer attraktiv som arbeidsplass og bo- og studiested.

Dette attraktivitetsarbeidet ønsker partene bak prosjektet å invitere kongsbergenserne til å ta del i og komme med tanker og meninger om. Har du lyst til å dele tankene dine med "Blogg om Kongsberg" hadde vi satt stor pris på det. Vi ønsker en levende debatt om utviklingen av Kongsberg og om attraktivitetsarbeidet for å bygge merkevaren Teknologibyen Kongsberg.

Send din blogg til: office@kongsberg-chamber.no

Blogger du om Kongsberg? Send oss bloggadressen og vi deler bloggen din med brukerne av kongsberg.no

De mest besøkte bloggene i Kongsberg i følge bloggurat.com:
http://lameblog.blogg.no/
http://kristinaask.blogg.no/
http://mammaprat.blogg.no/
http://piwi.blogg.no/