fredag 1. oktober 2010

Kunnskap gir Kongsberg en fremtid


av Ingar Vaskinn

Det er en grunn til at de internasjonale teknologiselskapene er på Kongsberg - kunnskap. Hvis ikke Kongsbergsamfunnet kan levere tilstrekkelig med kunnskap i kvalitet og volum, vil virksomhetene kunne se seg om etter andre steder i verden for sin virksomhet. Det er ikke historien, tradisjonen eller gårsdagens løsninger som teller. Det som er godt nok i dag gjelder ikke i morgen. Det er hva Kongsbergsamfunnet kan tilby om 5, 10 eller 20 år som kommer til å gjøre forskjellen. Kongsberg må ta nye grep for å holde posisjonen.

Store muligheter
Det er ikke et spørsmål om forandring - snarere hvor raskt forandringen kan og må skje. For en by eller et samfunn finnes det ikke noe alternativ. Enten så utvikler du, eller så avvikler du. Det skjer mye positivt i Kongsberg - det mangler ikke på muligheter. Kongsberg som vertskap for globale teknologivirksomheter må være åpen for løpende endringer med små og store skritt.

Det er behov for et større mangfold av kunnskapsarbeidsplasser utover teknologiindustrien. Fokuset på utdanning på alle nivåer øker. Dette påvirker hvordan man velger å bo og hvordan man får dekt sine karrierebehov. Gode jobbmuligheter er viktig, men ikke nok. Og - det skal være gode jobbmuligheter for begge i en husholdning. Det er et stort potensial i å ta i bruk sentrum som Kongsbergs nye konkurransefortrinn. Sentrumsplanen setter en god kurs for dette. Kongsbergsamfunnet lever og ånder med kunnskaps om gir grunnlag for et stort og kraftig næringsliv. Vi er så heldige å ha en høyskole som er viktig for vår kunnskapsindustri. Hundrevis av studenter ve HiBu har funnet spennende arbeidsplasser i teknologiindustrien opp i gjennom årene. Hvordan Kongsbergsamfunnet ivaretar og fornyer sin kunnskapsproduksjon er avgjørende for fremtiden. Og en ting er sikkert, fremtiden ligger ikke i gårsdagens løsninger.

Globalisert vertskapsrolle
Kongsbergsamfunnets suksess ligger i å ta fram nye løsninger som gir nye unike konkurransefordeler for Kongsberg inn i framtiden. Kongsbergsamfunnets viktigste vertskapsrolle er å levere en kraftfull kunnskapsklynge også i fremtiden. Rammevilkårene for Kongsbergs utvikling er blitt vesentlig endret med den helt nødvendige og vellykkede internasjonaliseringen av teknologiindustrien. Teknologibyen Kongsberg må ta inn over seg at konkurransevilkårene er globalisert og vesentlig endret på få år. Eksempelvis så har FMC Technologies personell fra 30 nasjoner ansatt på Kongsberg.

Kunnskap er en flyktig ressurs som tiltrekkes steder der det er attraktive rammevilkår. De store kontraktene til Kongsbergindustrien vinnes ute i det globale landskapet. Teknologilokomotivene blir på Kongsberg så lenge samfunnet har den kunnskapet so skal til for å vinne kontraktene globalt. Det er økende konkurranse om denne kunnskapen. Stor-Oslo har kraftig tiltrekkingskraft på folk og kapital og er den viktigste nasjonale konkurrenten år. Europa vil ha nedgang i befolkningen fram mot 2050. Andre verdensdeler vil ha kraftig befolkningsøkning i samme periode. Det betyr at konkurransen om arbeidskraft og kunnskap vil øke ytterligere i vårt naboskap, og de store markedene vil ligge langt unna Kongsberg og Norge.

Teknologiindustrien og samfunnsfundamentet
Uten arbeidsplassene i teknologiindustrien ville Kongsbergsamfunnet ikke hatt en positiv utvikling. I Kongsberg har vi hatt en positiv befolkningsvekst i en lang periode. Det gir optimisme i lokalsamfunnet og grunnlag for et godt privat og offentlig servicetilbud. Kongsberg hadde 1. januar 2009 24.381 innbyggere og 15.810 arbeidsplasser. I Kongsberg er det 1,5 innbyggere per arbeidsplass. I Drammen er det 1,8, i Øvre Eiker 2,8 og i Nedre Eiker 3,2 innbyggere per arbeidsplass. Grunnen til Kongsbergs positive befolkningsutvikling er en betydelig vekst i antall arbeidsplasser i teknologiindustrien. Med samme forhold mellom antall innbyggere og antall arbeidsplasser som Øvre Eiker burde Kongsberg kommune hatt 67.000 innbyggere. Beliggenheten vår gjør at vi må overvinne de geografiske ulempene med kraft til egenvekst i lokalt næringsliv.

Kunnskap som viktigste ressurs
Hjernekraft er den viktigste innsatsfaktoren i næringslivet og viktigste ressurs for verdiskapning i Kongsberg. Nyskaping og utvikling skjer i møter mellom mennesker. Møter mellom mennesker med ulik bakgrunn gir nye impulser og grunnlag for kritikk, spørsmålsstillinger og nyskaping. Jo flere det blir, til større blir åpenheten og toleransen for mangfoldet, og tiltrekkingskraften på nye mennesker øker. Det akademiske miljøet ved en høyskole bør være midt i dette mangfoldet. Det er sagt at kreativitet blomstrer best i omgivelser som er stabile nok til å tillate en langvarig satsing, men som likevel er mangfoldige og vidsynte nok til å stimulere kreativitet og endringer. Kongsberg har tradisjon for langsiktig satsing. Ved å satse på å ha kunnskap "midt i byen" vil Kongsberg kunne bli enda mer attraktiv for fremtiden. Høyskolen er her en meget viktig ressurs for Teknologibyen Kongsberg. Og hva er vel mer naturlig enn at teknologinasjonen Norge sitt fremste utstillingsvindu for verdiskaping gjennom kunnskap bør ligge i Teknologibyen Kongsberg !