Replikk
Ulla Britt Fräjdin-Hellqvist
Styreleder,
Kongsberg Automotive
Innovasjonens rammevilkår. I Aftenposten kunne vi nylig lese at Norge er på jumboplass i innovasjon ifølge Union Innovation Scoreboard (UIS). Norge forvalter sin oljerikdom med omhu og er dyktig innenfor offshoreteknologi, men ligger langt etter sine naboland i å utvikle nye produkter i andre næringer med et internasjonalt markedspotensial. Hvorfor?
Vilje. Innovasjon kommer ikk av seg selv. Norge har unike økonomiske ressurser til å kunne skape verdensledende rammevilkår for innovasjon. Det handler om å utnytte mulighetene.
Strekke seg. Den viktigste innovasjonsdriveren vil også i fremtiden være menneskene. Kvinner og menn som strekker seg litt lenger. Amerikanerne kaller dem "innovation champions". Et norsk utdanningssystem i verdenstoppen med særlig vekt på realfag og kreativitet, vil være avgjørende for bedrifter på jakt etter disse. Men å bedre kvaliteten er ikke nok. Våre champions må også kunne tenke kommersielt. I Norge i dag er man generelt dyktig til å få frem doktorgrader, men altfor lite dyktig i å få disse til å utvikle produkter for et internasjonalt marked. Hva kan norske myndigheter gjøre?
Forstå markedet. Et offentlig virkemiddelapparat som tør å tenke stort og som forstår markedene, er avgjørende. Spesielt viktig er det at man tør satse på kunnskaps- og teknologibasert innovasjon i industriell skala, og ikke ser seg blind på mindre nisjeproduksjon. Man trenger selvsagt Reodor Felgener. Ikke en vondt ord om sjokoladeproduksjon i Lofoten, men det skaper neppe mange arbeidsplasser over tid.
Tenke annerledes. Selv om det er en romantisk tanke, så er det som oftest ikke enkeltforskere på roteloftet eller bygdeoriginale gründere som står bak produktinnovasjoner med global suksess. Skal norske selskaper vinne på den internasjonale arenaen, må man våte å tenke annerledes i det offentlige virkemiddelapparatet. Annerledes og stort. Mer midler må rettes inn mot de prosjektene som virkelig har internasjonalt markedspotensial. Det må tenkes nytt når det kommer til finansieringsmodeller, og det må fokuseres på miljøer som over tid kan bygge opp og vedlikeholde spisskompetanse. Her er samarbeidet mellom industriklynger og høyskoler/universitetsmiljøer svært viktig.
De beste hodene. Et virkemiddelapparat med en distriktsprofil er sikkert vel ment. Varik industriutvikling skapes imidlertid i de miljøene som kontinuerlig tiltrekker seg de beste hodene.
Ulla Britt Fräjdin-Hellqvist
Styreleder,
Kongsberg Automotive
Innovasjonens rammevilkår. I Aftenposten kunne vi nylig lese at Norge er på jumboplass i innovasjon ifølge Union Innovation Scoreboard (UIS). Norge forvalter sin oljerikdom med omhu og er dyktig innenfor offshoreteknologi, men ligger langt etter sine naboland i å utvikle nye produkter i andre næringer med et internasjonalt markedspotensial. Hvorfor?
Vilje. Innovasjon kommer ikk av seg selv. Norge har unike økonomiske ressurser til å kunne skape verdensledende rammevilkår for innovasjon. Det handler om å utnytte mulighetene.
Strekke seg. Den viktigste innovasjonsdriveren vil også i fremtiden være menneskene. Kvinner og menn som strekker seg litt lenger. Amerikanerne kaller dem "innovation champions". Et norsk utdanningssystem i verdenstoppen med særlig vekt på realfag og kreativitet, vil være avgjørende for bedrifter på jakt etter disse. Men å bedre kvaliteten er ikke nok. Våre champions må også kunne tenke kommersielt. I Norge i dag er man generelt dyktig til å få frem doktorgrader, men altfor lite dyktig i å få disse til å utvikle produkter for et internasjonalt marked. Hva kan norske myndigheter gjøre?
Forstå markedet. Et offentlig virkemiddelapparat som tør å tenke stort og som forstår markedene, er avgjørende. Spesielt viktig er det at man tør satse på kunnskaps- og teknologibasert innovasjon i industriell skala, og ikke ser seg blind på mindre nisjeproduksjon. Man trenger selvsagt Reodor Felgener. Ikke en vondt ord om sjokoladeproduksjon i Lofoten, men det skaper neppe mange arbeidsplasser over tid.
Tenke annerledes. Selv om det er en romantisk tanke, så er det som oftest ikke enkeltforskere på roteloftet eller bygdeoriginale gründere som står bak produktinnovasjoner med global suksess. Skal norske selskaper vinne på den internasjonale arenaen, må man våte å tenke annerledes i det offentlige virkemiddelapparatet. Annerledes og stort. Mer midler må rettes inn mot de prosjektene som virkelig har internasjonalt markedspotensial. Det må tenkes nytt når det kommer til finansieringsmodeller, og det må fokuseres på miljøer som over tid kan bygge opp og vedlikeholde spisskompetanse. Her er samarbeidet mellom industriklynger og høyskoler/universitetsmiljøer svært viktig.
De beste hodene. Et virkemiddelapparat med en distriktsprofil er sikkert vel ment. Varik industriutvikling skapes imidlertid i de miljøene som kontinuerlig tiltrekker seg de beste hodene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar