Vestsida og byens attraktivitet

Trude Kolset, Per Ole Bryn og John Ødegård er forretningsdrivende på Vestsida, og denne kronikken, som tidligere er publisert i Laagendalsposten, er et innspill fra butikk- og servicenæringen på Vestsida. Hittil har ca. 70 næringsdrivende og deres ansatte skrevet under. Tilslutningen er konsekvent positiv.

Forbindelse. En moderne by bør ha en egenart, en egen identitet. Det har Kongsberg. Vi har et sentrum som består av en mer moderne del, og en del med flere historiske røtter. La oss beholde og bevare disse to som grunnlag for et livskraftig og pulserende sentrumsmiljø. Vi bør åpne opp og styrke forbindelsen mellom dem. Sånn som det er nå, virker Klokkerbakken mer som en barriere enn en del av sentrum. For å sette det litt på spissen starter det med en liten, ubrukt park, skyggelagt av store trær, og en vei som smalner oppover og tilsynelatende ender rett i en høy mur. Ikke særlig innbydende. Hva om man kunne åpne opp muren, og lage en bred trapp i det nederste hjørnet? Til og med vinkle øverste del av muren slik at det ikke blir en vegg som sperrer, men en terrengstøtte som ”fører til noe”. Kanskje også sette opp et bygg som trekker publikum på den ubenyttede parken med bjørnen, og som viser at sentrum fortsetter på begge sider av brua.

Hotell. Vi er glade for at byplanen nevner by-aksen (forbindelsen mellom stasjonsområdet og Teknologiparken) som et av de viktigste satsningsområdene. Vestsida er mellomleddet. Flere av bedriftene i Teknologiparken har behov for flere overnattingssteder. Et hotell på Vestsida vil ligge strategisk plassert, og Kongsberg som ”miljøby” vil vinne på gangavstand til oppdragsgiver. Selv ser man også at man ofte foretrekker de særpregede hotellene. Det er de man husker, og forbinder med nye byer/steder. Kongsberg har en unik mulighet her. Vi har to kjede-hoteller (Quality og Best Western) på østsiden. Alt godt om dem, men man trenger da ikke legge enda et hotell i akkurat samme område? Politikerne har vedtatt at kultursatsingen i Kongsberg skal foregå på Vestsida. Vi har en enestående arena på Kirketorget. Det ville være flott om området kunne brukes mer enn til parkering største deler av året. Tubaloonen er et fantastisk skue, og kan med fordel stå oppe lengre tid. Ja, til flere konserter og tilstelninger. Nytorget er også en perle som er for lite benyttet. Hva med å sette opp benker, og lage en liten scene? La utøvere få en arena for å vise seg fram. Det er også et politisk vedtak at all torghandel skal foregå på Nytorget. Hva skal til for at flere torghandlere finner veien hit? Et levende torg gir positive signaler. Vestsida har mange kvaliteter, og Kongsberg har ikke råd til å la denne delen av sentrum ligge øde. Vi som driver forretning, får nesten daglige tilbakemeldinger på at det er så leit at så mange lokaler står tomme. Og at det er godt med oss som fortsatt satser her. Ja, vi er helt enige. Vi trives veldig godt på Vestsida. Vi ønsker å være med på å utvikle Kongsberg videre som en fremtidsrettet by med en egen identitet. Og her vet vi at vi er en viktig brikke. Med stadige utvidelser av Stortorvet og Berja har tyngdepunktet i sentrum blitt flyttet nordover. Det har skapt avstander med unødig belastning på veinettet og har redusert aktiviteten på Vestsida i betydelig grad.

Nei til Sildetomta. Vi advarer mot å presse inn Sildetomta som et nytt, publikumsrettet område i denne situasjonen. Det vil være videreføring av åpenbart skadelig byutvikling i Kongsberg. Prosjektet sluker de nyetableringene som heller burde brukes til å snu utviklingen på Vestsida. Denne saken kan komme til å begrense respekten for politikerne og redusere mulighetene for samhold og samarbeid i byen. Vi ber om at det vises kraft og mot til å ta utfordringer i stedet for å selge bysjela vår i et veikryss ved Sildetomta. Grepene må tas nå, før grunnlaget og entusiastene er borte. Her ligger byens store utfordring og unike muligheter til å kombinere bevaring med fremtidsrettet utvikling. Vestsida her et fantastisk potensial for å videreutvikle byens egne og spesielle verdier, hvilket er av stor betydning for Teknologibyens fremtidige attraktivitet. Det er rikelig plass, sterkt behov og vakre rammer på vestsida for hotell, kultur, økt handel og annen publikumsrettet aktivitet. Det tilhører forrige århundre å kvele gamlebyen sin. Dersom HiBu setter som krav at lokalitetene skal være en del av sentrum, ligger de beste og mest spennende synergiene på Vestsida med kort vei til KTP og muligheter for sambruk og utvikling av byens nye kulturfunksjoner og arenaer. Det forutsetter at høyskolen også åpner seg mot sentrum på flest mulige måter. Ved å etablere seg på Sildetomta vil HiBu kunne bidra til å årelate kultursatsingen på Vestsida, og til at politikerne kaster byens kvaliteter over bord av frykt for å miste høyskolen.

Kulturby. Den eldste bydelen vår har potensial for å gjøre Kongsberg til kulturby av dimensjoner. Ære være Jazzfestivalen, Glogerfestivalen og Turistservice (Kongsbergmarken) som har skjønt det. Bydelen er også en av de viktigste nøklene til fremtidsrettede løsninger på gang-, sykkel- og kollektivtransport mellom Teknologiparken, sentrumsbydelene og flere nære områder. Disse mulighetene har ikke blitt fokusert og vektlagt på en måte som byen fortjener. Det bør snarest etableres et målrettet og høyt prioritert Vestsidaprosjekt for å unngå at flere avgjørelser tas på tilfeldige grunnlag. Vestsida skal ikke reduseres til en boligbydel, men styrkes som et attraktivt sentrum med spennende kontrast og balanse mellom kulturhistorie og nyskapende teknologi. Slik støper vi grunnlaget for tilhørighet og stolthet. Slike steder vil folk besøke og bo.

Til beboere i Kongsberg: Bruk stemmen din. Si høyt hva du mener. Delta i diskusjoner. Hvordan ønsker du at Kongsberg skal være? Vi har valgt politikere til å styre. Men de er også deler av Kongsbergs befolkning. Jo flere vi er som mener det sammen, jo større er sjansen for at vi får gjennomslag for ønskene våre. Vær engasjert!

Kommer ikke av seg selv

Replikk

Ulla Britt Fräjdin-Hellqvist
Styreleder,
Kongsberg Automotive

Innovasjonens rammevilkår. I Aftenposten kunne vi nylig lese at Norge er på jumboplass i innovasjon ifølge Union Innovation Scoreboard (UIS). Norge forvalter sin oljerikdom med omhu og er dyktig innenfor offshoreteknologi, men ligger langt etter sine naboland i å utvikle nye produkter i andre næringer med et internasjonalt markedspotensial. Hvorfor?

Vilje. Innovasjon kommer ikk av seg selv. Norge har unike økonomiske ressurser til å kunne skape verdensledende rammevilkår for innovasjon. Det handler om å utnytte mulighetene.

Strekke seg. Den viktigste innovasjonsdriveren vil også i fremtiden være menneskene. Kvinner og menn som strekker seg litt lenger. Amerikanerne kaller dem "innovation champions". Et norsk utdanningssystem i verdenstoppen med særlig vekt på realfag og kreativitet, vil være avgjørende for bedrifter på jakt etter disse. Men å bedre kvaliteten er ikke nok. Våre champions må også kunne tenke kommersielt. I Norge i dag er man generelt dyktig til å få frem doktorgrader, men altfor lite dyktig i å få disse til å utvikle produkter for et internasjonalt marked. Hva kan norske myndigheter gjøre?

Forstå markedet. Et offentlig virkemiddelapparat som tør å tenke stort og som forstår markedene, er avgjørende. Spesielt viktig er det at man tør satse på kunnskaps- og teknologibasert innovasjon i industriell skala, og ikke ser seg blind på mindre nisjeproduksjon. Man trenger selvsagt Reodor Felgener. Ikke en vondt ord om sjokoladeproduksjon i Lofoten, men det skaper neppe mange arbeidsplasser over tid.

Tenke annerledes. Selv om det er en romantisk tanke, så er det som oftest ikke enkeltforskere på roteloftet eller bygdeoriginale gründere som står bak produktinnovasjoner med global suksess. Skal norske selskaper vinne på den internasjonale arenaen, må man våte å tenke annerledes i det offentlige virkemiddelapparatet. Annerledes og stort. Mer midler må rettes inn mot de prosjektene som virkelig har internasjonalt markedspotensial. Det må tenkes nytt når det kommer til finansieringsmodeller, og det må fokuseres på miljøer som over tid kan bygge opp og vedlikeholde spisskompetanse. Her er samarbeidet mellom industriklynger og høyskoler/universitetsmiljøer svært viktig.

De beste hodene. Et virkemiddelapparat med en distriktsprofil er sikkert vel ment. Varik industriutvikling skapes imidlertid i de miljøene som kontinuerlig tiltrekker seg de beste hodene.

Kunnskap gir Kongsberg en fremtid

av Ingar Vaskinn

Det er en grunn til at de internasjonale teknologiselskapene er på Kongsberg - kunnskap. Hvis ikke Kongsbergsamfunnet kan levere tilstrekkelig med kunnskap i kvalitet og volum, vil virksomhetene kunne se seg om etter andre steder i verden for sin virksomhet. Det er ikke historien, tradisjonen eller gårsdagens løsninger som teller. Det som er godt nok i dag gjelder ikke i morgen. Det er hva Kongsbergsamfunnet kan tilby om 5, 10 eller 20 år som kommer til å gjøre forskjellen. Kongsberg må ta nye grep for å holde posisjonen.

Store muligheter

Det er ikke et spørsmål om forandring - snarere hvor raskt forandringen kan og må skje. For en by eller et samfunn finnes det ikke noe alternativ. Enten så utvikler du, eller så avvikler du. Det skjer mye positivt i Kongsberg - det mangler ikke på muligheter. Kongsberg som vertskap for globale teknologivirksomheter må være åpen for løpende endringer med små og store skritt.

Det er behov for et større mangfold av kunnskapsarbeidsplasser utover teknologiindustrien. Fokuset på utdanning på alle nivåer øker. Dette påvirker hvordan man velger å bo og hvordan man får dekt sine karrierebehov. Gode jobbmuligheter er viktig, men ikke nok. Og - det skal være gode jobbmuligheter for begge i en husholdning. Det er et stort potensial i å ta i bruk sentrum som Kongsbergs nye konkurransefortrinn. Sentrumsplanen setter en god kurs for dette. Kongsbergsamfunnet lever og ånder med kunnskaps om gir grunnlag for et stort og kraftig næringsliv. Vi er så heldige å ha en høyskole som er viktig for vår kunnskapsindustri. Hundrevis av studenter ve HiBu har funnet spennende arbeidsplasser i teknologiindustrien opp i gjennom årene. Hvordan Kongsbergsamfunnet ivaretar og fornyer sin kunnskapsproduksjon er avgjørende for fremtiden. Og en ting er sikkert, fremtiden ligger ikke i gårsdagens løsninger.

Globalisert vertskapsrolle

Kongsbergsamfunnets suksess ligger i å ta fram nye løsninger som gir nye unike konkurransefordeler for Kongsberg inn i framtiden. Kongsbergsamfunnets viktigste vertskapsrolle er å levere en kraftfull kunnskapsklynge også i fremtiden. Rammevilkårene for Kongsbergs utvikling er blitt vesentlig endret med den helt nødvendige og vellykkede internasjonaliseringen av teknologiindustrien. Teknologibyen Kongsberg må ta inn over seg at konkurransevilkårene er globalisert og vesentlig endret på få år. Eksempelvis så har FMC Technologies personell fra 30 nasjoner ansatt på Kongsberg.

Kunnskap er en flyktig ressurs som tiltrekkes steder der det er attraktive rammevilkår. De store kontraktene til Kongsbergindustrien vinnes ute i det globale landskapet. Teknologilokomotivene blir på Kongsberg så lenge samfunnet har den kunnskapet so skal til for å vinne kontraktene globalt. Det er økende konkurranse om denne kunnskapen. Stor-Oslo har kraftig tiltrekkingskraft på folk og kapital og er den viktigste nasjonale konkurrenten år. Europa vil ha nedgang i befolkningen fram mot 2050. Andre verdensdeler vil ha kraftig befolkningsøkning i samme periode. Det betyr at konkurransen om arbeidskraft og kunnskap vil øke ytterligere i vårt naboskap, og de store markedene vil ligge langt unna Kongsberg og Norge.

Teknologiindustrien og samfunnsfundamentet

Uten arbeidsplassene i teknologiindustrien ville Kongsbergsamfunnet ikke hatt en positiv utvikling. I Kongsberg har vi hatt en positiv befolkningsvekst i en lang periode. Det gir optimisme i lokalsamfunnet og grunnlag for et godt privat og offentlig servicetilbud. Kongsberg hadde 1. januar 2009 24.381 innbyggere og 15.810 arbeidsplasser. I Kongsberg er det 1,5 innbyggere per arbeidsplass. I Drammen er det 1,8, i Øvre Eiker 2,8 og i Nedre Eiker 3,2 innbyggere per arbeidsplass. Grunnen til Kongsbergs positive befolkningsutvikling er en betydelig vekst i antall arbeidsplasser i teknologiindustrien. Med samme forhold mellom antall innbyggere og antall arbeidsplasser som Øvre Eiker burde Kongsberg kommune hatt 67.000 innbyggere. Beliggenheten vår gjør at vi må overvinne de geografiske ulempene med kraft til egenvekst i lokalt næringsliv.

Kunnskap som viktigste ressurs

Hjernekraft er den viktigste innsatsfaktoren i næringslivet og viktigste ressurs for verdiskapning i Kongsberg. Nyskaping og utvikling skjer i møter mellom mennesker. Møter mellom mennesker med ulik bakgrunn gir nye impulser og grunnlag for kritikk, spørsmålsstillinger og nyskaping. Jo flere det blir, til større blir åpenheten og toleransen for mangfoldet, og tiltrekkingskraften på nye mennesker øker. Det akademiske miljøet ved en høyskole bør være midt i dette mangfoldet. Det er sagt at kreativitet blomstrer best i omgivelser som er stabile nok til å tillate en langvarig satsing, men som likevel er mangfoldige og vidsynte nok til å stimulere kreativitet og endringer. Kongsberg har tradisjon for langsiktig satsing. Ved å satse på å ha kunnskap "midt i byen" vil Kongsberg kunne bli enda mer attraktiv for fremtiden. Høyskolen er her en meget viktig ressurs for Teknologibyen Kongsberg. Og hva er vel mer naturlig enn at teknologinasjonen Norge sitt fremste utstillingsvindu for verdiskaping gjennom kunnskap bør ligge i Teknologibyen Kongsberg !

Hva skal vi med Kongsberg?

Er Kongsberg en plan verdt? Kommunen legger lange føringer for byens utvikling, og handel, industri og skole bidrar til å definere merkevaren Kongsberg. Og dette underbygges av nye varemerker for byen. Flotte, grafiske symboler, spennende filmatiske beskrivelser, en felles portal for byen på nettet. De som allerede bor her skal være stolte, de som kanskje vil bo her skal fristes.

Varemerke. Merkevare. Attraktiv. Teknologiby. Flotte ord. Men fristes folket? Jeg vet ikke.

Vox populi
Byens innbyggere er kjent for å mene mye. Særlig den delen som reiser seg på siste vers i byens Drekkevise. Slike ytringer er gjerne spisse, høylytte, tydelige og inneholder ofte diverse kraftuttrykk. Og det er (av en eller annen grunn) veldig ofte en han.

Jeg har en god venn som liker å mene. Han er dog innflytter, men har tatt opp i seg den kongsbergske uttrykksmåten.

– Kongsberg er dørgende kjedelig, kan’ke få til en levende by av noe så traust som en haug med ingeniører. Middag halvfem, plenklipp, bilvask, Dagsrevyen, sove. Dag ut og dag inn. Sier han. Jeg spør hvor ofte han selv har vært ute på byen den siste tiden, men får ikke noe svar på det.

Drammen?
– Se på Drammen, sier min venn igjen. Fra harry til hip på no time! Der har de fått det til! Drar heller til Drammen enn å gå ut i Kongsberg! Så jeg spør hvor ofte han er i Drammen, men får ikke noe svar på det heller.

Så er Drammen det store forbildet? Er Drammens snuoperasjon malen for bygging av merkevaren/varemerket Kongsberg? Er det en snuoperasjon byen trenger, egentlig? Tror ikke det. Alle er enige om at Kongsberg både har sjel og identitet, samtidig som alle er uenige om hva denne sjelen og identiteten egentlig innebærer. Er det historien? Er det teknologien? Eller er det geografien? Tja. Uansett er ingen av disse delene noe å være beskjemmet av, noe som må snus til noe annet. Det er mer å utnytte det til å lage noe mer. Lage synergier. Få to og to til å bli fem.

De tidligere nevnte stabeisene, med akevittskåling og uttrykksformer i store bokstaver, mener egentlig også dette. De er glade i byen sin, og ser ingen grunn til å snu på noe som helst. Snarere tvert imot. Og her er vi kanskje ved en slags kjerne…?

Fremad i alle retninger
Kongsbergfolk er enige om å være uenige. Det blir lett anarkistiske tilstander av sånt. De sterkeste menerne går gjerne etter devisen ”hvis jeg får bestemme, skal alle få gjøre som de vil, og vil de ikke det, skal vi få dem til å gjøre det”.
Festtaler og brageløfter hører de store anledninger til. Kanskje vi denne gangen skal prøve noe nytt? Kanskje vi skal gi de nye utspill og innspill en sjanse? Samle oss om Teknologibyen Kongsberg? Fortelle venner og bekjente nær og fjern om en by med bena godt plantet i en unik fortid, og hodet på full fart inn i en kunnskapsbasert, høyteknologisk fremtid. Til og med våge å være aktive borgere, spille på lag og se om vi ikke kan få til noe sammen?

Kanskje vi til og med kan være så stolte at vi skal spandere på oss et lite klistremerke på bilen med byens nye logo?

Erik W Hermansen

Mer enn bare jobben

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg er Kongsberg patriot!

Kongsberg har et fremtidsrettet, mangfoldig og variert arbeidsmarked. Her oppe i skauen, har sølvet og vannet gjort at vi har utviklet industri i verdensklasse. Hit bør du komme hvis du virkelig vil jobbe sammen med noen av landets klokeste hoder og med teknologi som, for å bruke en idrettsmetafor, er ekstremsport.

Kongsberg er en industriby med framtida foran seg. Som den alltid har hatt. Industrien har ført Kongsberg lenger ut i verden enn noen gang, men den har også gjort verden til en større del av oss. Ingen andre steder i Norge flyr folk mer per innbygger enn i Kongsberg. Ingen andre steder er andelen ingeniører tettere. Dette forteller mye om vår globale industri.

Når du setter deg i et fly med mer enn 70 passasjerer inneholder det deler fra Kongsberg. På havbunnen, i de vanskeligste tilgjengelige olje- og gass feltene i verden, er det sannsynlig høyteknologi fra Kongsberg. Den viktige romfarten har teknologi herfra. Går du til skipsfart og forsvarsteknologi er bildet det samme. Kongsberg preger jordkloden fra havbunn til rommet og verden preger Kongsberg gjennom at folk fra hele verden jobber i vår by. Det er positivt og gir viktige inntekter vi kan fordele i vårt samfunn.

Bedriftene skaper jobber å leve av.

Men Kongsberg har også mye å leve for. For meg er det beste av alt naturen, spesielt ski mulighetene. Mil på mil med skiløyper, til og med midt i byen, gjør livet verd å leve. Hva er vel bedre en søndag å legge ut på skitur enten på Skrim, Blefjell eller Heistadmoen? Eller en tur opp bratte bakker forbi kulturminner til Knutefjell, hvor vertskapet på Knutehytta står klar med de deiligste vaflene du kan tenke deg. Når snøen har gått kan du fiske samme sted eller bruke en av turistforeningens hytter i området. Herlig!

Jazzfestival, Glogelfestival, sølvgruver og et rikt idrett og kulturliv hele året, betyr gode opplevelser. Når ny E-134 nå snart kommer, med byggestart i 2012, blir kommunikasjonene inn og ut av Kongsberg enda bedre. Nytt togstopp mer sentralt i forhold næringsparken, vil gjøre det enklere å reise kollektivt.

Skal Kongsberg klare seg like godt framover trengs både ny E-134, tilgang på risikokapital, forskning og utvikling. Men mest av alt trenger vi mennesker til å gjøre jobben. Gode fagarbeidere og ingeniører. Leger og sykepleiere til sykehus og kommune. Folk som starter egen virksomhet i en handelsby med en kjøpesterk befolkning. Jeg håper du er en av dem.

Laila Gustavsen
Stortingsrepresentant for Buskerud Arbeiderparti

NYE NÆRINGER I KONGSBERG

Kongsberg har lange tradisjoner med teknologiindustri. Vi kan føre linjen helt tilbake til Paul Stenstrup og hans kreative entreprenørskap på 1800 tallet. Det er historie og mye har endret seg siden den perioden.

Byen og regionen er stolte av teknologiindustrien og hva den står for, men vi må mane politikere og regionens innbyggere til å inkludere andre næringer når fremtiden i Kongsberg skal planlegges. Det er nødvendig å satse også på andre næringer for å få et mangfold i næringsstrukturen og en bærekraftig utvikling av næringslivet i Kongsbergregionen.

Det er fortsatt en oppfatning at det er industrien i Norge som er den store verdiskaper i samfunnet, men det er tjenesteytende næringer som faktisk står for den største verdiskapingen. Mange innovasjoner er ikke teknologibaserte, men snarere markedsmessige og organisatoriske. Det som vil prege Norges økonomi fremover, er de verdiskapende tjenestene. Vi vil også se en betydelig innovasjon i det offentlige, som er den største tjenesteleverandøren i samfunnet.

Innovasjonsprosesser er avhengig av et godt samspill mellom forskningsmiljøer, myndigheter og næringslivet. På Kongsberg er det stort potensial for at dette samspillet kan bli bedre ved at den inkluderer også andre næringer enn den teknologibaserte industrien. Næringslivet på Kongsberg er også bedriftene utenfor teknologiparken, ca 800 bedrifter i alt.

Det er et robust og bærekraftig næringsliv i Kongsberg med mange positive aktører som ønsker å være med å utvikle byen. Det er håndverkere og tjenesteytende næringer som bidrar til at byen fungerer og vokser. Verdiskapningen kommer ikke bare fra bedriftene i teknologiparken. Det er en utfordring for politikere, næringsforeningen og teknologiindustrien og tillate at næringslivet i full bredde blir tatt på alvor og med på råd - selv om de ikke har adresse i teknologiparken. Et sted å begynne er å invitere alle næringsdrivende inn i en næringsforening som jobber for å utvikle samfunnet Kongsberg.

Det er behov for mange nye næringer i Kongsberg. Handelsnæringen har hatt en positiv utvikling de siste to årene, men det er utviklingstrekk som sier at denne stagnerer dersom ikke nye butikker rekrutteres til byen. Det skjer ingen verdiskapning i byen ved at butikker flytter fra Vestsiden til Nymoen. Vi har tidligere tatt til ordet for et gårdeiersamarbeid som kan fremme rekruttering av nye butikker til Kongsberg. Prosjektet ligger klart til å iverksettes – hvis næringslivet i byen ønsker.

Vi går også sterkt inn for at det lages miljøer for rekruttering av nye næringer som for eksempel kulturnæringer. Her går offentlige planer inn for å stimulere enkeltpersoner til å etablere egen virksomhet innen en type næring. Miljøer og møteplasser skal skapes og forutsetningene for at den enkelte skal lykkes er bedre enn om man starter med noe fra hjemmekontoret.

Vi ser at politikere i den nye kommuneplanen har tatt til orde for hva slags næringsliv man ønsker i byen. Det er stimulerende for oss som jobber med næringsutvikling.

Tore S Kristoffersen; Kongstanken
e-post, tore.kristoffersen@kongstanken.no

Velkommen til blogg om Kongsberg

Torsdag 22. april 2010 lanseres portalen kongsberg.no Her finner du informasjon om det å bo, jobbe og studere i Kongsberg. I tillegg ønsker vi å gi deg forslag til gode Kongsbergopplevelser og nyheter om det som skjer.

NCE Systems Engineering, Kongsberg kommune, Høyskolen i Buskerud og Kongsberg Næringsforening og Handelskammer har tatt initiativ til et felles attraktivitetsprosjekt for hele Kongsbergsamfunnet. Sammen skal partene bygge merkevaren Teknologibyen Kongsberg, og få frem hvilke kvaliteter byen har, og gjøre den enda mer attraktiv som arbeidsplass og bo- og studiested.

Dette attraktivitetsarbeidet ønsker partene bak prosjektet å invitere kongsbergenserne til å ta del i og komme med tanker og meninger om. Har du lyst til å dele tankene dine med "Blogg om Kongsberg" hadde vi satt stor pris på det. Vi ønsker en levende debatt om utviklingen av Kongsberg og om attraktivitetsarbeidet for å bygge merkevaren Teknologibyen Kongsberg.

Send din blogg til: office@kongsberg-chamber.no

Blogger du om Kongsberg? Send oss bloggadressen og vi deler bloggen din med brukerne av kongsberg.no

De mest besøkte bloggene i Kongsberg i følge bloggurat.com:
http://lameblog.blogg.no/
http://kristinaask.blogg.no/
http://mammaprat.blogg.no/
http://piwi.blogg.no/